Intervju med rektor ved Møllergata skole, Alf Thomas Ringdal

Hva er din relasjon til eller rolle ved denne skolen og hvor lenge har du vært ved skolen? 
På denne skolen, har jeg vært i 27 år, siden 1998. Jeg kom til Oslo fra Hedmark. Jeg skulle bare prøve ett år i Oslo. Det var litt tilfeldig at det ble Møllergata, men jeg ville jobbe i sentrum med et flerkulturelt miljø. Og det fikk jeg. Det fenget meg, og det gjorde at jeg aldri kom hjem igjen til Hedmark. Etter 11 år som lærer med en del administrative oppgaver i tillegg, ble jeg assisterende rektor, uten å ha vært inspektør. Det er ikke så vanlig, men sånn ble det, blant annet på grunn av innsparinger osv. 2,5 år etter det, ble jeg rektor. Plutselig fikk jeg en telefon i januar 2012, 22.30 på en søndag: «Nå er du fungerende rektor i morgen tidlig». Det begynte litt brått, med bratt læringskurve. Men som sjefen min sa den gangen: «noen ganger så møter du en dør, og da må du velge om du åpner den eller går videre». Jeg åpnet den uten å vite hva jeg gikk til, men det er kanskje det som skjer. 

Hva betyr skolen for deg? 
Det betyr veldig mye for meg. Som sagt, 27 år. Det er jo en grunn til at man blir. Det er fordi at jeg trives med skolen. Jeg har trives veldig godt med elevgruppen, foresatte, hele settingen med en urban skole med masse forskjellige nasjonaliteter i elevgruppen. Det synes jeg er spennende og givende. Krevende og utfordrende, men kjempegøy. Jeg har ikke helt sett at det er noe annet som matcher det siden. Men flytte tilbake til Elverum det var og ble fryktelig kjedelig.  

Hva tenker du at skolen har oppnådd? 

Utgangspunktet 
Da jeg begynte her som lærer, var det 5 år etter en stor kamp om å redde skolen. Møllergata skulle legges ned, skulle rives til og med. Det ble en politisk kamp som til slutt endte med at, nei, vi kan ikke rive den likevel. På de 5 årene hadde skolen gått fra å ha 25 til 200 elever. Det føltes som en oppgangstid. Det var mye nyansettelser med spennende lærer som kom inn, mange spennende elever som begynte, spennende foreldregruppe. En god miks av elever. Både hvorfor de kom, men også hva slags bakgrunn de hadde (med 50-60 forskjellige nasjonaliteter) og hvor ressurssterke foreldre de hadde eller ikke hadde. Det synes jeg var kjempespennende å jobbe med.  

Rykter... 
Det gikk nedover i elevtallet på slutten av 2000-tallet. Når jeg tok over som rektor, var det 180 elever. Da hadde det vært en 250 elever i en periode. Men det jeg merket da, ikke minst fra perioden 2006-2007 og fram til 2012, var at det skjedde noe med rekrutteringen av elever og foresatte. Det var akkurat som om noen av våre foreldre mistet litt tilliten. Det jeg jobbet mye med i starten, var å søke ut foreldrene og spørre: «Hva er det vi kan tilby dere? Hva er det alle andre tilbyr som ikke vi kan tilby?». Og det handlet jo veldig mye om misforståelser, og ikke minst forestillinger om hva som foregår på denne skolen, fordi man hørte på rykter. Så det handlet jo mye for meg i starten om å skape tillit og tiltro hos en del av våre foresatte. Selv om vi er en St Hanshaugen skole, hadde vi nesten ingen elever fra St Hanshaugen bydel. Nesten alle var fra Grünerløkka.  

Best i test 
Samtidig visste jeg at det holder ikke med å si at denne skolen er helt OK. Hva kan du si for å bevise det? Jo, du må vise til resultater. Så vi brukte mye tid på å definere og identifisere god praksis for vår elevgruppe. Hva er det som kan fungere for en sånn type elevgruppe som vi har? Hva er det de trenger? Spiller ingen rolle hva som fungerer på Vinderen. Det er ikke interessant for oss. Helt uinteressant er det faktisk. Det synes jeg vi fikk til veldig godt. Det har jo også medført at vi har gått fra dårligst til best. Når jeg tok over i 2012, var vi den skolen som gjorde det dårligst på nasjonalprøver på 5. trinn, av alle. Mens for 2 år siden, så var vi den beste skolen i Oslo. Så det har jo vært en fantastisk reise.  

Grunnleggende ferdigheter - nøkkelen til læring 

Det startet ganske umiddelbart når vi begynte å se på en helt annen måte å undervise på. Hva er det som gjør at elevene selv kan bruke den kunnskapen til å komme seg videre? Jo, å ha fokus på grunnleggende ferdigheter. Å ha fokus på å lese, å skrive, og ikke være så veldig mye opptatt av alt som står på pensumlista. Og det har vært kjempespennende. Det er jo kanskje hele grunnen til at jeg har vært her mye lenger enn jeg kanskje skulle vært. Jeg har i hvert fall lært en ting: at det spiller ingen rolle, hvem du er, hvor du kommer fra, hva du har i bagasjen. Alt er mulig, hvis du legger til rette for det. Og det har vi bevist ganske mange ganger på denne skolen. 

Hva har du oppnådd i din rolle? Og hva kunne du ønske deg i fremtiden for skolen? 

Faglig skolearbeid 

Vi har jobbet med fremtidens skole egentlig ganske lenge. Nå nevnte jeg et par ting i stad, men vi har også jobbet mye med dybdelæring og temaer. Å få elevene til å søke kunnskap ut fra at de har grunnleggende ferdigheter på plass. Skape nysgjerrighet og få dem til å ville finne svar, lete etter noe. Det er der lesekompetansen kommer inn i bildet. Når LK20 kom (ny læreplan fra 2020) (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/), hadde vi jobbet etter den allerede i 4-5 år. Det var fordi at vi hadde lest Ludvigsen-utvalget (regjeringen.no), den store rapporten om Norsk skole, når den kom i 2015. Vi fikk noen ekstra midler av etaten til å jobbe med nettopp det. Vi har jobbet mot en skole som prøver å tenke nytt.  

Vi gir elevene en annen sjanse enn kanskje den tradisjonelle skolen. Vi har jo også nå de siste årene hatt veldig fokus på dialog. Elevene må bruke språket. Å være en passiv tilhører på det norske språket, dag ut og dag inn, tror jeg ikke nødvendigvis gir så veldig mye resultater. Selv om du har verdens beste lærer. Læreren må være bevisst på at elevene må få brukt språket sitt, altså den man har i læringsøkten. Det er alfa og omega for videreutvikling. Og da synes jeg vi har fått til mye, en god del, og vi er på vei. Og jeg skulle ønske at vi kunne jobbe mye mer med det framover. 

Byutvikling 

Det har, som sagt, vært en del redningsaksjoner før. Du kan jo suge på den karamellen over ting som har vært. Men det som har vært, det har vært. Og for framtiden, er det byutviklingen jeg tenker mest på. Den bekymrer jeg meg veldig over. Jeg synes jo det er forferdelig synd hvis man skulle være nødt til å legge ned skolen. Men det er enda mer synd for hele utviklingen av denne delen av byen. 

Det har vært vanskelig å opprettholde den rollen som ofte en barneskole har, for meg, i nærmiljøet. Og det er den, jeg tenker vi må etterstrebe. Vi må få til den rollen i dette sentrumsområdet. Jeg tror alle egentlig vil at det skal være attraktivt for barnefamilier her også, selv om noen krefter ønsker å bygge flere hybler her. Det trenger vi ikke. Men blir det plass til barnefamilier, blir det et sentrum som er attraktivt på alle nivåer, ikke bare party-gater og rusmisbrukere. 

Regjeringskvartalet blir klart om noen år. Ring 1 er forsvunnet ned i bakken, erstattet med parker og mer positive detaljer for nærmiljøet. Hvis det åpne rusmiljøet også får et mer verdi tilbud… Plutselig er ikke dette her et så verst sted å bo. Det kan kanskje bli en veldig så flott del av byen. 

Hva tenker du om den foreslåtte nedleggelsen? 

Man kan kanskje prøve å forstå forslaget hvis man tar på seg et par andre briller. Ja, det er en litt krevende del av byen vår, som har et litt krevende nærmiljø akkurat nå. Så har det vært elevnedgang siden pandemien begynte i 2019 med en del barnefamilier som flyttet ut av byen og fram til i dag. Vi lå på 290 i 2019. Nå har vi mistet 80 elever de siste 5 skoleårene. 80 høres kanskje ikke så voldsomt ut, men det er faktisk ganske voldsomt med det elevantallet vi har. Og det er krevende for etaten økonomisk. Det vet jeg. Det er ikke et ideelt antall.  

Skolen har fått et inntaksområde på papiret som er basert på å dekke over at det ikke har vært noe stort behov for skoleplasser i sentrum. Vårt inntaksområde har blitt større og større, nærmere Grünerløkka (bydel Grünerløkka) og nærmere og nærmere Ila (bydel St Hanshaugen). Hvert år søker ca. 15 barn seg til Ila skole og 10-15 til Grünerløkka skole. Ikke så rart at de søker seg dit når de bor 100 meter fra Ila og 100 meter fra Grünerløkka, og 1,4 km fra Møllergata. Det er ikke noe hokus pokus. Men vi faller dårlig ut. 

Det aller viktigste for meg er jo fremtiden. Hva skjer videre og hva i all verden tenker politikerne for Oslo sentrum? Hvis vi fjerner den eneste reelle sentrumsskolen som er igjen? 

Hva tenker du at vi (skolen, barna, foreldre, FAU) kan gjøre med denne situasjonen? Er det noe vi kan gjøre for å redde skolen? 

Jeg tenker det er kjempe mye. Jeg tenker først og fremst på foreldrestemmen og elevstemmen. Det er jo de to som kan gjøre en forskjell her. Jeg er ansatt. Så hvis jeg klager og syter... So what?... Men det å få misfornøyde foresatte og elever, det er vanskelig for alle. Både kommune, ikke minst for bystyret og politikere. Jeg tenker dere kan være en veldig stor hjelp. 

Til foreldre og FAU 

Lobbyvirksomhet rundt politikerne er viktig, spesielt på høyresiden. Her tror jeg det er mye å hente. Jeg tror politikerne trenger å føle seg trygge på at de har tatt den rette beslutningen. Derfor er det viktig at de får mye informasjon. Slik får de mer kunnskap om de sakene de skal være med på å avgjøre.  

Elevrådet og elevene 

Slik elevrådet har jobbet i det siste med sosiale medier, har vært en veldig suksess (lenke til skolens Instagram med poster fra elevrådet). Det blir lagt merke til. Ikke minst hos politikerne fordi de ønsker å være up to date. Mye av det de holder på med, skjer også på de samme sosiale mediene. Det har vært fantastisk. Jeg tenker at vi må bare fortsette med det. Og være mer ute og snakke med dem. Komme på besøk. Gjerne uanmeldte besøk. Jeg snakker ikke om sivil ulydighet nødvendigvis, men at det er noen aksjoner. Og at elevene får en følelse av at de gjør noe for å endre på situasjonen. Det er kjempeviktig for dem, tror jeg, og på alle nivåer. 

Du kan si mye om at dette er vanskelig, men det skaper en situasjon hvor de faktisk lærer veldig mye. Ikke så ille at det ikke er godt for noe, som det heter. Det skaper et engasjement. Og de lærer mye om elevmedvirkning og demokrati og det å være et medmenneske. 

Elevene skal ikke holde kjeft. De skal vise sine meninger og tørre å si sine meninger. Og det er jo ingenting som er mer sjarmerende enn et lite barn som har gode meninger. Det er umulig å stritte imot. 

Hva opplever du om responsen som har vært til den foreslåtte nedleggelsen? Og har du opplevd at det har kommet noe respons fra nærområdet, fra politikere, fra foreldre, fra barn? 

Ja, det har vært respons, gledelig nok. Noe har vært fra nærmiljøet. Jeg vet om noen som har sendt høringssvar fordi de synes det er en katastrofe for nærmiljøet å legge ned denne skolen. (legge til lenke til høringsvar).

Hvordan tar du vare på dine ansatte under denne trusselen? 

De trenger nok trygghet, fordi dette er veldig uforutsigbart. Det har nok vært veldig vanskelig for de ansatte å vite hva, men, hva gjør vi? De er sjokkerte, opplever jeg, en del av dem. Ikke i sin villeste fantasi, trodde de at dette skulle skje. Selv om vi snakket litte granne om det på forhånd. Det har vært så mye kutt i det siste. Vi mistet SFE tilbudet, mye kutt i bydelen og mye kutt i kommunen ellers. Vi hadde jo snakket om at det blir spennende å se hva som skjer nå videre, for det kommer sikkert til å bli enda mer innsparinger. Men ingen av oss hadde egentlig noe tro på at det skulle ramme oss. Vi er historisk viktige. Gjort det bra som skole. Spesiell plass i byen vår. Det er overraskende, veldig rart. Legge ned verdens eldste skolekorps og den eldste skolen som faktisk er i drift i denne byen, fortsatt. 

Hva tror du skjer med dere ansatte hvis skolen blir lagt ned? 

Det som står skissert i rapporten til Utdanningsetaten, er at elevene følger Akerselva. Enten skal de opp til Ila, hvis du er på vest siden. Lakkegata hvis du er på andre siden. Lakkegata vil få mye flere elever enn Ila. Det står også at lærerne skal følge med til de 2 skolene, så langt det lar seg gjøre da. Noen kan bli spredt til andre skoler. De er garantert jobb. Men de vil miste sitt miljø.