Hvorfor er skolen, elevene, foreldre og FAU bekymret?

Vi er alle helt uenige med den udokumenterte analysen som er lagt frem av Utdanningsetaten. Vi forstår ikke hvor konklusjonene til etaten kommer fra. Vi opplever at dette ikke er en profesjonell analyse, men en serie med ubekreftede antagelser. Vi finner ingen kildehenvisninger til analysen om skolen. 

Her er, i korte trekk, våre motargumenter. Mer utfyllende informasjon finner du (lenke til en side med hele listen av bekymringer). 

Les gjerne mer om Utdanningsetatens argumenter (lenke til siden om hvorfor Utdanningsetaten foreslår å stenge ned skolen):

Argumentene til Utdanningsetaten og våre motargumenter

• Påstand: Overkapasitet: oppfyllingsgrad på 36% (210 elever - kapasitet til 588)

  Finnes det forskning som viser at overfylte skoleklasser gir bedre læring? Nei, tvert imot, er det ofte mer læring i mindre klasser. 

  Det står ikke lærere klare til flere enn de som går der i dag, selv om det finnes flere rom.

• Påstand: Behov for oppussing

  Skolen vet ikke om noe behov for rehabilitering. Det er flere andre skoler som har større behov. 

  Ja, vernede bygg krever løpende utgifter, men dette vil ikke forsvinne om skolen legges ned. Kommunen vil fortsatt få ansvar for å vedlikeholde den vernede bygningsmassen. Om bygget står tomt eller brukes kun midlertidig, kan vedlikeholdsutgiftene øke.

• Påstand: Dårlig og lite brukt uteareal

  Nyoppussede naboparken Kristparken er skolens forlengede skolegård. 

  Lenge har skolegården vært det eneste stedet barna i nærområdet kunne leke utenom skoletid.

• Påstand: Ikke trygt nærmiljø

  Hva skjer med nærområdet om skolen legges ned? Det er nettopp tilstedeværelse av skolen som holder et voksende utrygt nærområdet i sjakk (åpen rusbruk med mer). 

  Og hva med Kristparken som bydel St Hanshaugen har akkurat brukt 42 millioner på å rehabilitere? 

  Å sende elevene til skoler som er lengre unna, blir skoleveien lengre og elevene må krysse flere trafikkerte veier enn de må per i dag. Ergo blir det mer utrygt for elevene som har krav på trygg skolevei.

• Påstand: Liten påvirkning for nærområdet å ta bort skolen.

  Fasiliteter som svømmebasseng, gymsal, skolegård, ballbinge osv., kan ikke løsrives fra skoledriften, og utgjør en stor verdi for nærmiljøet som en del av en veldrevet Møllergata barneskole helt i midten av Oslo sentrum.

  Hvis skolen forsvinner blir det enda færre barnefamilier i området.

  Elevene som bor i nærområdet har krav på nærskole. 

• Påstand: Lite fagmiljø med kun 50 ansatte

  Dette henger vel med antall elever? Det er ingen klasser hvor det står lærere alene uten elever. Skolen har dyktige lærere, et godt arbeidsmiljø og spisskompetanse på språk.  I tillegg gjør elevene det meget bra på Nasjonale prøver.

Hva Utdanningsetaten kanskje ikke har tenkt på i sin analyse: 

• Analyser som er publisert bør kunne dokumenteres. Vi finner ingen dokumentasjon som underbygger antagelsene som Utdanningsetaten har lagt frem.

• Byrådet har en ambisjon om å utjevne sosiale forskjeller. Da bør man beholde nettopp skoler som Møllergata skole. Her er elevenmassen fra alle mulige samfunnslag og bakgrunner. Ved internasjonal kveld på skolen høsten 2024, var nesten alle kontinenter representert med unntak av Australia og Antartica. Ikke minst har skolen en mottaksklasse for barn som har nylig ankommet Norge. 

• Hvem ønsker politikerne at skal bo i Oslo sentrum? Ønsker de at sentrum ikke skal romme barnefamilier?

• Møllergata skole ligger i bydel St Hanshaugen, men en stor andel av barna ved skolen kommer fra Grüneløkka. Utdanningsetaten påpeker at de ønsker å prioritere, blant annet indre øst. Det glemmes at å legge ned denne skolen vil påvirke barn fra indre øst også. 

• Hva med en samfunnsøkonomisk analyse? Er det vurdert?

• Skolekretsen til Møllergata skole er stor. Om skolen forsvinner, blir det et stort område uten nærskole og enda flere familier vil flytte ut av sentrum (en trend som begynte under pandemien). 

• Byggene er vernet på det strengeste, og kan ikke brukes til annet enn skoledrift. «Møllergata Skole er en viktig del av norsk skolehistorie, og et ypperlig eksempel på at det er fullt mulig å ha moderne skoledrift i historiske bygninger» - Riksantikvar Jørn Holme (2019)

• Skolen har et basseng som brukes av skolens elever, men også mange andre skoler i området for svømmeopplæring. I tillegg leies bassenget ut til private aktører som også tilbyr svømmeopplæring. Dette gir skolen inntekt, samt at det gir et svømmeopplæringstilbud til alle i nærområdet. Blir bassenget lagt ned, må de som bor i sentrum dra langt for å få tilsvarende tilbud.

• Skolen har en gymsal som brukes av mange andre enn skolen og er en gave for nærområdet (korøvelser, eventer, med mer).